Historien om kurvdamene | selvhjelpiafrika.org

Kanini Women Group

2007 - 2020

Tenk hvordan enkelthendelser kan være med på å endre våre liv fullstendig!

Vi hadde hjulpet Daniel med å starte Flamingo Safari, og han takket oss ved å invitere oss til landsbyen han kom fra og bo sammen med familien i en uke. Da fikk jeg denne kurven i gave av moren hans. Mutheo var takknemlig for at vi hadde hjulpet Daniel, og at vi kom på besøk. Lite visste vi hvor mye arbeid som lå bak en kurv og at vi mange år senere skulle hjelpe 40 kvinner med jobb, at vi skulle stifte foreningen Hjelp til selvhjelp i Afrika, og at dette skulle bli foreningens viktigste inntektskilde. Vi ble også inspirert etter at vi besøkte nasjonalmuseet i Nairobi og forstod at kurvene hadde lange tradisjoner i Kenya. Nå er det flere tusen kurver i de norske hjem som følge av dette initiativet og en verdifull inntekt for 40 familier.

Formell etablering

Kirsten Markhus Underland og tanten Annemor Røssland etablerte gruppen formelt i november 2011. Det var 24 kvinner i oppstarten, og Pauline ble valgt som leder. Gruppen fikk navnet Kanini Women Group (KWG). De ble meldt inn i den lokale kulturforeningen KICABA i Kitui. Det innebar at de fikk oppfølging og råd om det å drive en kvinnegruppe og hjelp fra fagpersoner om teknikk og kvalitet til selve håndarbeidet. Støtten fra Hjelp til selvhjelp var innmeldingsavgift til KICABA, gratis garn og en større bestilling av kurver.

Materialene

Renningene lages av sisalplanten som vokser vilt i store deler av Kenya. Den har sterke fibre. Øvrig materiale er garn. Vi har forsøkt forskjellige typer garn, men har endt opp med å bruke akryl. Det er rimelig, selges i Kitui som ligger 13 km unna og har god kvalitet. Bl.a. kan kurvene vaskes på 30°C. Noen av damene tar ut fibrene av sisalplanten selv, mens andre kjøper fra noen som har spesialisert seg på dette.

Teknikken

Teknikken er fingerveving. Toppen er spesielt krevende å få fin. Den må brettes inn og festes på innsiden med nål og tråd. Små tråder fra sisal-renningene skal ikke stikke ut og synes.

Nederst på denne siden kan du se en film om hvordan kurvene blir til.

Anstendig betaling, julegratiale, uniformer og solcellelamper til alle

Vi har regelmessige møter hvor vi informerer og viser bilder fra hvordan vi selger kurvene i Norge, hva de brukes til her hjemme og at kundene gir dem mye skryt for godt håndarbeid. Vi øker prisene årlig, de får bonus til jul og har fått flere like uniformer – skjørt og t-skjorter.

I 2017 fikk alle solcellelamper til jul. Det var et innspill fra den norske ambassaden i Nairobi. «Dere vil merke en forskjell» sa representanten fra ambassaden da han var og besøkte prosjektene våre i Kitui. Det fikk han helt rett i. Nå kan de veve under godt lys utover kvelden og de klarer å veve flere kurver enn før.

Fra en stor gruppe til 4 team

Det var utfordrende å jobbe med så stor gruppe. I 2017 var Pål Fosterud i Kwawasya og gjennomførte en «omorganisering». Gruppen ble delt i 4 team med hver sin teamleder; Mawia, Mary Paul, Mukai og Kavutha. En forutsetning var at teamlederne måtte kunne litt engelsk, samt kunne lese og skrive. Mawia er eneste unntaket, men har alltid med Agnes som sin tolk. Vi ønsket å ha Mawia med som leder videre siden hun hadde vært gruppens leder i mange år. Bestillinger og møter kunne i større grad gå gjennom teamledere og skje uten tolk. Det lettet veldig på jobben vår. Møter vi har med hele gruppa, hvor vi har mye informasjon eller viktige diskusjoner - gjør vi fortsatt med Daniel som tolk.

Garnbutikk

I flere år kjøpte Daniel garn når han var i Kitui, og en av damene lagret dette hjemme. Når de kom for å selge kurv ble de trukket for det garnet de hadde fått. Etterhvert som salget i Norge økte og behovet for garn ble større – åpnet vi en liten garnbutikk på farmen. Penninah som jobber på vannstasjonen, fikk også ansvar for garnbutikken. Vi gikk også over til at kvinnene måtte betale for garnet, for vi hadde endel utfordringer når de leverte kurver med dårlig kvalitet og vi ikke kunne kjøpe dem. Da var det naturligvis vanskelig å be dem betale for garnet

Verdikjeden for en kurv

Verdikjedn.

Kurvdamen får bestilling på en kurv fra sin teamleder. Teamleder får bestilling fra Norge. Hver lørdag har teamlederne, Daniel, Pennina møte med Kirsten og Ingunn fra Norge.
Kurvdamen lager sisal-renningene selv, eller kjøper det fra Esther som har spesialisert seg på teknikken.
Kurvdamen kjøper nøster i den lille butikken på Flamingo farm
Det er stor forskjell på hvor raskt de vever. Den raskeste bruker ca 5 dager på kurven i large. De må være nøye på kvalitet under hele produksjonen.
Hver fredag leverer teamlederne kurvene til Penninah som gjør kvalitetssjekk, dokumenterer innkjøpet og holder lageret rent og ryddig.
Hver lørdag er det møte med Norge for å følge opp produksjonen og diskutere ting noen lurer på.
Hver lørdag får de også betaling for kurvene som er av ordentlig kvalitet.

Den økonomiske modellen til Hjelp til selvhjelp i Afrika

Deler av overskuddet går tilbake til damene i form av julegratiale, ekstra betaling til team-lederne. Øvrig overskudd går til foreningens andre prosjekter og aktiviteter si landsbyen hvor damene bor. Bl.a. grønnsaksdyrking, vann, biogass, skolebarn, lesesirkel, etc.

Indirekte kostnader ser vi bort fra i denne sammenheng, men Daniel har også en sentral rolle i dette prosjektet. Han formidler ordrer fra oss, tar bilder og følger opp med å kommunisere med teamlederne. Han ordner også selve utbetalingen. Han har møter med teamlederne ved behov. Daniel er foreningens faste prosjektkoordinator og følger opp mange prosjekter.

Størrelser og bruksområder

De minste kurvene passer til penner etc. De aller største til ved, skittentøy, leker eller tepper. Det er bare fantasien
som setter begrensninger på hva de kan brukes til.

Hva betyr denne inntekten for kvinnene?

Stolthet - Prosjektet betyr enormt mye for de kvinnene som vever kurver. Å ha en meningsfull jobb og en anstendig betaling er uvurderlig. Mulighetene til dette er ikke så enkel i små fattige landsbyer. De har utfordringer som vi ikke har erfaring med når de skal sette i gang med en virksomhet. De har vanskeligheter med å skaffe oppstarts kapital, liten og ingen erfaring med drift og salg. De har også få rundt seg å spille på og få hjelp av. Disse kvinnene får rett og slett et mer verdifullt liv og en stolthet i hverdagen.

Gruppetilhørighet - gir samhold og læring, de får et fellesskap og støtter hverandre – dette er en positiv effekt.

Inntekt til 40 familier – 40 kvinner som har inntekt betyr hjelp til 40 familier. Mange i Afrika har store familier. Dette betyr at flere hundre er berørt. Mer mat, bedre klær, skolepenger og skoleutstyr mm.

Forbedrer standarden på husene – I denne landsbyen bor fortsatt de fleste i tradisjonelle jordhytter. I kraftige regnperioder ødelegges husene og raser sammen. Mange av kvinnene har nå brukt penger til å kjøpe sement og bygge seg hus, eller forsterket det de allerede bor i.

Noen har kjøpt seg husdyr – De som er gode på å legge penger til side har kjøpt seg esel, geit eller høner.

At 40 kvinner har jobb, betyr noe for hele landsbyen – Å skape lokale arbeidsplasser betyr enormt.

Utfordringer

Det har vært en lang prosess både for Hjelp til selvhjelp og kvinnene å komme dit vi er i dag. Det har vært mange utfordringer vi har måttet løse fortløpende for å få dette til å bli vellykket og inntektsgivende både for kvinnene og foreningen. I dag påstår vi at dette har vært en suksess på alle måter. Vi har en fantastisk rådgiver i Daniel hver gang det har oppstått konflikter. Han har en god måte å ta dette opp på, og vi har diskutert oss frem til løsninger. Det kan være nyttig for andre som ønsker å etablere grupper som dette å kjenne til noen av de utfordringene.

Lurt for penger – Vi har opplevd at noen av kvinnene har lurt oss for penger dersom de har hatt muligheten. Vi har tatt dette opp med de det gjelder uten å kreve tilbakebetaling. Men ved gjentakelse har det vært nulltoleranse, og de får ikke fortsette i gruppa. 5 kvinner har blitt ekskludert av eget team på bakgrunn av slike episoder.

Lurt på størrelse – Når kurven er ferdig legger kvinnen lapp oppi med størrelse, navn på ordren og navnet sitt. Etterhvert oppdaget vi at det ble mye feil. Små kurver ble kalt «medium», og medium ble kalt «large». Dette tok vi opp med dem og løsningen ble at alle kurvene skulle måles for at betalingen skulle bli rettferdig. Teamleder Mawia holdt et langt innlegg om at alle måtte være ærlige og ikke ødelegge den tilliten Hjelp til selvhjelp hadde til dem og at de som fikk ekstrabetalt pga slike triks ikke var ønsket i gruppa. Nå måles alle kurvene i høyde og diameter som endel av kvalitetskontrollen.

Kurver fra kvinner som ikke er endel av KWG – Noen av kvinnene har tatt imot kurver fra andre og lagt sitt eget navn i kurven. På den måten har ikke-medlemmer fått solgt kurver til oss. Resultatet ble at vi endte opp med mange kurver av dårlig kvalitet og som ikke matchet bestillingen. Disse kvinnene hadde ingen teamleder som hjalp dem med riktig kvalitet. Gruppa ble enige om at ingen skulle selge på vegne av andre. Samtidig bestemte de seg for at noen av de som hadde levert kurver kunne bli medlemmer og at medlemmer som ikke kom til de faste ukentlige møtene så teamlederen ble ikke ble gitt mulighet til å veilede, ikke kunne fortsette i gruppa.

System fra bestilling til ferdig vare - Reisen er lang fra kunden i Norge bestiller til den er levert og betalt. Svært mange mennesker er involvert. Systemet vi har etablert er gjenstand for en kontinuerlig forbedringsprosess. Det er kun et fåtall av kvinnene som kan lese og skrive. Dette har ført til mye avvik mellom det kunden ønsket, og det de fikk. Vi gikk etterhvert over til bilder og tydeligere angivelse av hvilken farge som skulle brukes. Eksempelvis kan «Mellomstor kurv i blått og hvitt» forstås på flere måter. Det finnes flere blåfarger og mange ulike mønstre. I dag tar vi ikke imot så mange bestillinger, men har normalt et rikt utvalg for salg.

Suksesskriterier

I 2016 tok salget virkelig av. Vi satt i gang flere tiltak for å øke bestillingene fra Norge. Bilder på hjemmesiden, salg via Facebook og flere i nettverket vårt la ut bilder og oppfordret til å bestille på egne sider. Vi laget også en liten «katalog» med bilder og som vi delte ut. Bestillingene ble utrolig mange. Dette endte sånn 50/50 bra og ikke bra. Det ble litt kaos fordi mye av det som ble laget ikke matchet bestillingen. I tillegg var det endel kurver av dårlig kvalitet. Vi gjorde endringer i våre rutiner og satt skikkelig fokus på å øke kvaliteten på kurvene. Det innebar:

Kvalitetskrav - Hvert møte med KWG starter med repetisjon om hva som er kvalitetsstandarden
Skryt - På møtene fremhever vi gode eksempler og sender kurver rundt så alle får studert dem nøye
Forbedringspunkter - På møtene sender vi rundt kurver av dårlig kvalitet så de kan se hva som er gjort feil og diskutere seg imellom hvordan unngå feilen senere
Vi sluttet å kjøpe kurver som ikke hadde riktig kvalitet

Vi innførte bedre rutiner for kvalitetskontroll

Kvalitet gjennom oppfølging - oppfølging og oppfølging i alle ledd er blitt suksesskriteriet for kvalitet. Dette gjelder vår bestilling, teamledernes rolle i kvalitetssikringen, vår egen kvalitetssikring ved kjøp og konkrete krav på hva som er god kvalitet.

Kurven må være rett og kunne stå rett
Kurven må være uten feil i mønsteret
Kurven må være ren
Kurven må ha pen topp både utvendig og innvendig
Kurven må matche bestillingen

Dette gjorde at de begynte å rekke opp når noe var feil, de hjelper hverandre med toppen som er spesielt krevende, de hjelper hverandre til å få riktig kvalitet på sisal-renningene etc. I tillegg medfører Penninah´s kvalitetssikring av alle kurvene at vi slipper å gjøre dette med 100-200 kurver hver gang vi er der nede. Dette gir også Penninah en ekstra jobb og ekstra inntekt. Vinn-vinn.

Hva gjør vi med de kurvene vi ikke får solgt?

På et tidspunkt hadde vi over 150 kurver her hjemme som ikke var mulig å selge. Vi hadde rett og slett ikke bra nok kvalitetskontroll. Vi vil at kurvene som våre kunder har i hjemmene sine skal ha god kvalitet og være dekorative.

Mange av kurvene vi ikke får solgt i Norge har vi tatt med ned igjen for å gi de til en skredder som setter på hank og gjør dem om til vesker. Vesker med stygg topp får påsydd lær topp. Vi har bl.a. brukt dem som gaver til institusjoner eller fylt dem med mat til familiene vi støtter. Vi har også utstyrt gjestehuset vi bor i med kurver på alle rom.

På den måten er kurvene fortsatt i bruk.

Hvorfor ikke selge lokalt?

Vi har gjort noen forsøk på lokalt salg i Kitui og Nairobi, men de konkurrerer da mot profesjonelle håndverkere og prisene er lavere enn i Norge. Da kurvsalget ble en mulig inntektskilde for Hjelp til Selvhjelp ønsket vi å selge de på det norske markedet, men slik at overskuddet i sin helhet går tilbake til lokale prosjekter i landsbyen. Foreningens hovedaktivitet er å hjelpe enkeltpersoner med å starte egen virksomhet og dette er derfor et helt konkret prosjekt som vi har lykkes med og som vi kan vise frem i Norge. Når vi arrangerer Meaningful Safari arrangerer Penninah alltid et åpent marked så de reisende kan handle direkte fra damene.

Kurvene er perfekte som gaver til både liten og stor. Dekorative og fine som interiør i hjemmet. Renningen i kurvene er av sisal som vokser i området. Garnet er acryl. Kurvene er solide og kan vaskes på 30°C.

Ønsker du å kjøpe kurver kan du ta kontakt med en av oss i foreningen.

Kontaktpersoner

Kirsten Underland, Ski, Tlf - 90919631

Ingunn Karlsen, Husnes, Tlf - 41230772

Monica Bredesen, Oslo, Tlf - 92268003

På bildene nedenfor ser du noen eksempler på disse flotte kurvene.