Venter på regnet

Kitui i Kenya oktober 2013

På veien fra Nairobi til Kitui ble vi oppmerksomme på hvor tørt det er i området. Kun nede i elveleiene er det antydning til grønnskjær på de plantene som har dype røtter. Ellers er alt brunsvidd. Jacarandatreet farger landskapet med sine fiolette blomster. Når Jacarandaen blomstrer er ikke regntiden langt unna.

Her vi bor kommer regntiden 28. oktober. Hvis det kommer regn to uker for tidlig er det ikke lurt å så mais, bønner og erter. Det er ikke det riktige regnet, og maisen trenger vanning hele vektssesomgen. Vanning i dette området betyr regn. Selv om det riktige regnet begynner som det skal, vet man aldri om det holder gjennom hele regntiden.

Nå foretar alle forberedelser til regntiden. Det pløyes med okser, det graves grøfter for å holde vannet på plass. Jorda her er fruktbar, og nå om dagen fortoner den seg som støv.

Når regnet kommer vaskes jorda bort, og da er det viktig at grøftene og barierene som er bygget klarer å holde tilbake vann og jord. Erosjonen er et stort problem. Det er ikke et eneste gresstrå som kan binde jorda.

Hvordan kan man så leve i disse tørre områdene uten vann? Jeg nevnte at det eneste stedet med grønnskjær på trærne var nede i elveleiene.  Men det er ikke vann i elvene, bare tørr sand. Denne sanden blir gravd opp og benyttes i betong. Vannet finnes under elvebunnen. Hver familie har sitt vannhull. De graver seg ned i elvebunnen, og der nede er det rent vann. Nå er hullene ca 2 meter dype. Vannhullene gjerdes inn så ikke dyra skal gå ned i vannhullene. Det er egne vannhull der dyra kan drikke.

Vannet øses opp i 20 liters kanner og fraktes hjem på eseler, 4 kanner kan et voksent esel bære. De som ikke har esel må bære vannet selv. Vannhenting er stort sett en kvinneaktivitet, og jeg synes synd på de som må bære vannet på ryggen. Prøv selv, 20 liters kanne på ryggen, festet med et bånd om pannen.

Det finnes en offentlig vannledning i området, men her er det ikke vann hver dag. Vannet kommer fra reservoarer, og de tømmes. Kineserne bygger en vannledning fra Mazinga Dam til Kitui, og det er en egen vanndam under bygging i Kitui også. Her dampet pengene bort for et par år siden så arbeidet er stanset. Kineserne skal i gang med kullgruver og kalkgruver i området, så de trenger vann til dette også.

Vi i Foreningen Hjelp til selvhjelp i Afrika har boret etter vann ved Katulani Secondary School, og der kan vi ta ut 20 000 liter vann om dagen. Ved påsketider hadde vi delvis sammenrasing av borehullet og vi måtte installere ny vannpumpe. Vi forsikret oss om at motorvern og fasevern mv på det elektrisk kom på plass. No problem Bwana.

For fire uker siden stoppet vannpumpa. Vi fikk opp pumpa fra ca 140 meters dyp, en dagsjobb for fire mann. Motoren i pumpe er brent, uklart av hvilken grunn. Da må det skaffes ny motor, men ingen gjør noe med det. Da vi kom til Nairobi dro vi til Grundfosagenten og fikk ny motor og fasevern. Vi ringte brønnfirmaet og fikk dem til å komme på søndag for å installere pumpa på nytt. Det viser seg at det er brudd i en av fasene på strøminntaket til skolen.  Da måtte vi sende bud på Kenya Power som er netteieren. Når ledningene er koblet sammen, er hele dagen gått, og brønnfolken er reist hjem. Elektrikkeren bedyrer at alt er i orden i pumpetavlen vår, og jeg begynner å spørre om ulike ting, og han viser med en lyspære at alt er i orden. Men nei, motorvernet er brent, og det må byttes. Neste dag er brønnfolkene og elektrikkeren på plass, og i løpet av dagen er pumpa klar til å levere vann. Men da er strømmen i området borte. Hakuna matata Bwana.

Heldigvis hadde skolen fulle vanntanker før pumpa stoppet, og de har med nød og neppe klart seg med vann. Grisene trenger mye rent drikkevann og elevene skal ha vann til mat, drikke, personlig hygiene og klesvask. Kjøkkenhagen skal også vannes.

I Norge er rent drikkevann en selvfølge hver eneste dag, hver time på døgnet for alle. I dette området dreier hele tilværelsen seg om vann. En kan merke at folk er slitne, lite mat igjen, lite vann, kommer regnet, vil vi klare oss denne gangen også? Dersom regntiden ikke gir regn hele perioden, svikter avlingene, og da har de ikke mat til neste regntid og neste innhøsting. Men noen dager før regniden starter blir det sådd, så frøene ligger og er varme når regnet kommer. Etter et par uker med regn er maisen en fot høy, trærne får løv, gresset vokser og hele landskapet er grønt og frodig, nesten ikke til å kjenne igjen.

I dag var det stor stas på skolen, nok vann til grisene, vask av grisene, vann til slakting av gris. Og ikke minst, rent drikkevann til elever og ansatte. Etter skoletid blir det vanning av kjøkkenhagen og blomstene ved skolen.

Biogassanlegget

Biogasstanken på Katulani er 48 m3 og skal produsere nok biogass fra grisemøkka til at skolen kan klare seg uten ved og kull. Skolen vil på denne måten spare kostnader til vedkjøp og skape bedre arbeidsmiljø på kjøkkenet, fordi de ansatte slipper å jobbe i giftig røyk. Det er betydelig helsegevinst i å bruke biogass istedenfor å fyre med ved og kull. På kjøkkenet har de ikke helt klart å gi seg med vedfyringen. De har vært litt engstelige for at det ikke er nok gass til hele dagens forbruk. Kirsten ville teste dette, og var på kjøkkenet før sju om morgenen for å påse at de ikke begynte med å fyre opp med ved, men med biogass. Det viste seg at biogassen dekket hele dagsbehovet for koking av maten og teen ved skolen. Kjøkkenpersonalet var enige i at det var bedre å jobbe i kjøkkenet uten all røyken, og vi har nå planer om å male kjøkkenet hvitt.

Grønnsakhage

Katulani har et stort arealet å dyrke grønnsaker på, men distriktet har svært lite nedbør og lider betydelig på grunn av mangel på vann. Vårt prosjekt har derfor gjort Katulani Secondary School om til et sted hvor man kan drive kontinuerlig produksjon av frukt og grønnsaker. En samarbeidende Kenyansk organisasjon har delvis sponset skolen med et dråpevanningsanlegg (Icocide). Vi har planlagt produksjonen sånn at skolen hver dag kan få grønnsaker fra egen åker. Tomater, løk, gulerøtter, kål, mais urter, vannmelon, papaya, mango og bananer. Dette gjør at skolen sparer kostnader på matutgifter. I tillegg selges grønnsaker på markedet. Ved å dyrke grønnsaker som ellers ikke er tilgjengelige utenom regnsesongen – regner skolen med å kunne ha gode inntekter fra åkeren. Nå når vannpumpa var ute av drift, var det ikke vann nok til å vanne i kjøkkenhagen, men det meste kom seg når vanningen startet.

Nye tiltak

Vi har lenge hatt ønske om å få bygget biogassanlegg for familiene i området. Vi er nå igang med å bygge tre slike anlegg. Willy, biogassteknikeren vår, bygger anleggene. Foreningen hjelp til selvhjelp i Afrika støtter med ca 1/3, det nasjonale biogassprogrammet støtter med ca 1/3 og de selv må dekke resten i form av egeninnsats mv.

Det er mange utfordringer vi blir stilt overfor hver dag. Det er mange skoler som gjerne vil ha et tilsvarende prosjekt som Katulani Secondary School. Vi har sett at det er mange utfordinger med å bygge slike anlegg og ikke minst drift og oppfølging. Vi ble med en rektor som var på en skole like nede i veien (det var ca 50 km på elendig vei). Ikke hadde de vann, ikke hadde de strøm og veien dit er for lang og for dårlig til å frakte for og gris på.

Har du lyst til å støtte atbeidet vårt? Vi trenger hjep til en del driftsoppgaver og utbedringer. Du kan også bli med hit på Meaningful Safari i påsken 2014.