Vannstasjon

Noen år før Hjelp til Selvhjelp besøkte skolen første gang var det gjennomført en geologisk undersøkelse med tanke på å borre etter vann. Rapporten viste imidlertid at de måtte helt ned på 170 meters dyp, og skolen kunne ikke finansiere dette. I 2011 gjennomførte Hjelp til Selvhjelp en vellykket vannborring, og gleden var stor når det rene og friske vannet strømmet under prøvepumpingen. Skolen fikk tillatelse til å ta opp 20 000 liter per dag. Det er høye kostnader knyttet til investeringen; Vannboring, vannpumpe, vannstasjon til tank og måleinstrumenter, og metervis med rør. Vannstasjonen er plassert ved porten og leverer vann til hele skoleområdet, grisehuset og grønnsakhagen, i tillegg til å selge vann til lokalbefolkningen. Kvinnene kommer hver dag til denne vannstasjonen og fyller opp sine 20 liters vannkanner som de frakter med eselet sitt. Elevene har tilgang på vann fra tappekraner plassert på skoleområdet. I tillegg er det tappekraner foran toalettene. Hver dag leveres rundt 5000 liter med vann til elever og ansatte. Vannpumpen går på strøm og inntektene fra vannsalget dekker strømutgiftene til pumpa. Vi fikk en utfordring i mars når et jordskjelv knuste vannpumpa og kortet vannhullet med 24 meter. Da fikk vi se hvor kritisk det er å miste vannet. Vi fikk installert ny vannpumpe og vannbehovet er fremdeles dekket.

Grisefarm

I 2009 dro Kirsten Underland og Nils Frederick Evenrud – begge fra Ski ned til Kitui, for å starte opp den første delen av miljøprosjektet: Grisehuset. Det 120 kvm store grisehuset skal produsere 120 gris i året.  6 sugger får i snitt 10 griser 2 ganger per år. Det er naturmetoden som brukes ved befruktning ved at 1 sugge blir flyttet inn til rånen 1 uke hver måned. Grisene skal selges når de er rundt 24 – 30 uker og veier da mellom 70 og 80 kilo. Dette betyr at skolen må selge 10 griser hver måned for ellers blir det plassproblemer. Det er viktig med nøyaktig fòring og tilstrekkelig med vann døgnet rundt for at det skal bli kvalitetsgris. Medisinering, tannklipping og ekstra vitaminer er også viktig. Renhold i en grisefarm er helt sentralt – så grisepasser Nicodemus må påse at ingen uvedkommende sniker seg inn. Nicodemus var tidligere vaktmann og fikk tilbud om jobben som grisepasser- og biogassoperatør av skolens rektor. Nicodemus fikk 3 ukers opplæring på en stor grisefarm i Nairobi og oppfølging når han etterhvert startet for seg selv. De første 2 grisene som flyttet inn var en gravid Doris og rånen Napoleon. Napoleon ble solgt i 2011 og erstattet av Bonaparte. Idag er det 77 griser i grisehuset – og altså fortsatt rom for økt produksjon. Grisene selges hovedsakelig i Nairobi, men vi ser heldigvis et økende salg lokalt i Kitui. Skolen selv tar ut kjøtt hver uke til elevene. Hjelp til Selvhjelp sponset i år en fryseboks på skolen. Det betyr at de alltid har kjøtt tilgjengelig for skolen og kunder. Vi håper det vil bety økning i salget.

Biogassanlegg

Biogasstanken på Katulani er 48 m3 og skal produsere nok biogass fra grisemøkka til at skolen kan klare seg uten ved og kull. Skolen vil på denne måten spare kostnader og skape bedre arbeidsmiljø på kjøkkenet fordi de ansatte slipper å jobbe i giftig røyk. Det er betydelig helsegevinst i å innføre biogass istedenfor å bruke energi som ved og kull.

Du kan se film fra hvordan biogasstanken ble bygget på youtube ved å gå inn på foreningens hjemmeside www.selvhjelpiafrika.org  under fanen for biogass. 

Gjødsel

Gjødsel som har gått gjennom et biogassanlegg oppnår en rekke forbedringer i kvalitet. Næringsstoffene i gjødsla frigjøres og gjøres lettere tilgjengelig for plantene. Luktene reduseres betydelig og ugressfrø samt virus drepes i prosessen. I tillegg blir spredeegenskapene til gjødsla bedre ved at den blir mer tyntflytende med færre klumper. Dersom matavfall, fiskeavfall eller annet næringsrikt avfall tilsettes i prosessen øker energiutbyttet vesentlig og næringsverdien i gjødsla går ytterligere opp. Samtidig kan et avfallsproblem bli gjort om til en ressurs. (kilde: wikipedia)

Gjødsel fra biogassanlegget går ut i et overskuddskammer og flyter videre direkte ut på åkeren. Ved å grave smale kanaler ledes gjødsla i ønsket retning.

Det er også mulig å utnytte gjødsel til salg og kompostering.

Grønnsakhage

Katulani har et stort arealet å dyrke grønnsaker på, men distriktet har svært lite nedbør og lider betydelig på grunn av mangel på vann. Vårt prosjekt har derfor gjort Katulani Secondary School om til et sted hvor man kan drive kontinuerlig produksjon av frukt og grønnsaker. En samarbeidende Kenyansk organisasjon har sponset skolen med et irrigasjonsanlegg (Icocide). Vi har planlagt produksjonen sånn at skolen hver dag kan få grønnsaker fra egen åker. Tomater, løk, gulerøtter, kål, mais urter, vannmelon, papaya, mango og bananer. Dette gjør at skolen sparer kostnader på matutgifter. I tillegg selges grønnsaker på markedet. Ved å dyrke grønnsaker som ellers ikke er tilgjengelige utenom regnsesongen – regner skolen med å kunne ha gode inntekter fra åkeren.

Resultater

Katulani skal bli en bedre skole og elevene sterkere og flinkere! Allerede kort tid etter vannforsyningen kom i drift gikk sykefraværet blant elevene ned, elevene ble mer opplagte og skoleprestasjonene økte. Vi håper å se positiv utvikling ved høyere gjennomsnittskarakter på skolen.

Nytt tiltak 

Foreningen starter nå med utarbeidelsen av et opplæringsprogram om etablering og drift av miljøanlegg. Anlegget på Katulani vil bli opplæringsarena. Programmet er tenkt å inneholde forskjellige moduler; vannboring, bygging av grisehus, grisedrift, biogass- og gjødselproduksjon og jordbruk. Regnskap, økonomi, administrasjon og ledelse hører også med. Programmet vil bli tilbudt som et tilleggskurs for elevene og bestå av både teori og praksis.